Teknologi gir nye muligheter for gjennomføring av intervensjonsprosjekter

Omnijoin - digitalt møterom
DSL+ er en landsomfattende intervensjonsstudie. I prosjektet har det vært viktig at alle lærerne som utøver den daglige intervensjonsøkten sitter inne med lik kunnskap om undervisningsopplegget, materiellet, organiseringen og gjennomføringen. Avstandene mellom deltakerskolene er store. I planleggingen av læreropplæringen ble det derfor drøftet hvordan vi kunne gjennomføre opplæringen innenfor prosjektets tidsperspektiv, budsjettrammer, og ikke minst hvordan vi kunne legge best mulig til rette for at det skulle være organisatorisk mulig for lærerne og deres skoler å ta del. Ved å reise på kurs må man beregne reisetid og evt. overnatting og sette inn vikar for den/de som er borte. I tillegg går det administrasjonstid med til bestilling av reise, innsending av reiseregninger og refusjon av utlegg.


I drøftingsprosessen var det likevel ingen tvil om at det ville vært hensiktsmessig og møtes ansikt til ansikt i oppstarten av et års-langt samarbeid. Dette ville gitt en unik mulighet til å etablere kontakt og skape dialog med skolene. Samtidig var det jo lagt opp til treffpunkter face to face i løpet av perioden de tre rundene når elevene skulle testes av en representant fra prosjektet, deriblant før prosjektstart. I tillegg ville skolene også bli oppringt fra oss underveis samt ha muligheter for dialog med prosjektteamet gjennom perioden via mail og telefon. Landsdekkende intervensjonsstudier i skole eller barnehage er generelt kostbare med tanke på opplæring av pedagoger eller andre som utfører intervensjonsarbeidet. Å samles på kurs med alle utgiftene som ble nevnt over gjør et stort innhogg i et forskningsbudsjett.  Personlig oppmøte på kurs ville i tillegg være mer organisatorisk krevende for skolene, noe som potensielt kunne ha medført større fravær fra opplæringen.  E-læring ble derfor vurdert som et mulig redskap for felleskommunikasjon/-samarbeid med skoler rundt om i vårt langstrakte land. Til slutt ble praktiske og budsjettmessige hensyn utslagsgivende og vi valgte en e-lærings form på lærerkursene våre.


Vi var i utgangspunktet litt usikre på hvordan lærerne ville reagere på at opplæringen skulle foregå over nett, og lurte på om dette kunne medføre risiko for å miste deltakere hvor foresatte hadde levert samtykke. Slik ble det imidlertid ikke! Lærere er tøffe – og villige til å delta uansett om det for noen kanskje virket litt skremmende til å begynne med. Lærerne fikk i forkant av opplæringen skriftlig informasjon om hvordan innloggingen fungerte og noen tidspunkter tilgjengelig der de fritt kunne logge seg inn i nettrommet for å prøve. I rommet satt det da en representant fra prosjektet som kunne gi veiledning i hvordan systemet fungerte.


Lærernes digitale kompetanse og erfaringer gjenspeiler trolig den digitale kompetanse i samfunnet for øvrig. Noen hadde gjennomført nettbaserte studier tidligere og var svært godt vant med ulike e-læringsformer, mens andre hadde lite erfaring. De fleste lærerne gjennomførte prøveinnloggingen selv mens noen få søkte hjelp enten fra lokal IT ved egen skole, fra oss over telefon eller fra teknisk support ved HSN (som administrerte den nettbaserte løsningen vi valgte). Avhengig av hvor mange lærere som var involverte ved den enkelte skole var det noen som fulgte opplæringen alene, mens andre var samlet foran en storskjerm. Det ble gjort opptak av seminaret slik at enkelte lærere som av gyldige grunner var forhindret i å kunne delta fikk se opplæringen i etterkant.


For at selve kurset/seminaret skulle være så effektivt som mulig var det viktig for oss å ha god og effektiv support rundt opplæringssituasjonen for å unngå å bruke deltakernes tid på enkeltskolers tekniske utfordringer. Av den grunn ble nettopplæringen gjennomført fra Notodden (Høgskolen i Sør-Øst Norge/HSN). HSN var tidlig ute med e-læring og er pr i dag en av de fremste på e-læring i Norge. De har hatt en spesiell satsning på e-læring gjennom f.eks. en rekke nettbaserte studier, e-læringsprosjektet e@HiT, digital eksamen, investeringer i infrastruktur og utstyr, kompetansebygging i personalet og erfaringsdeling i organisasjonen. De har dessuten utviklet en unik støttetjeneste for de som jobber med e-læring; Sluttrapport_E-Læring og E-Campus

Erfaringer fra en lærer
Foto: Jeanette Rasmussen Andersen
Vi har sendt et spørreskjema med åpne spørsmål til en av lærerne som tok del i DSL+-opplæringen denne høsten om hennes erfaringer med opplegget. Jeanette Rasmussen Andersen jobber som spesialpedagog ved Veavågen skole i Karmøy kommune hvor førsteklasse deltar i DSL+-prosjektet. Hun har tidligere gjennomført nettbaserte studier og forteller at hun så positivt på en slik organiseringsform da hun ellers ville hatt lang reisevei med de utgiftene det medfører for skolen. Under følger en sammenfatning av hennes synspunkter på nettundervisningen.


- Samsvarte opplæringen med de forventningene du hadde i forkant?
Jeg var spent på hvordan det ville bli å sitte så lenge framfor skjermen, men tiden fløy! Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente med tanke på innholdet i opplæringen, men opplevde å få god oversikt over hvordan DSL+-øktene skulle gjennomføres og hvorfor. Jeg sitter igjen med et godt læringsutbytte selv om jeg satt alene og ikke hadde noen å diskutere med. En ulempe med nettundervisning er jo nettopp at det ikke gir noe særlig rom for dialog og diskusjon mellom deltakerne. Men så blir det lettere for kursholderne å holde tiden og ikke havne på et sidespor!


- Hvordan opplevde du brukervennligheten i e-læringsprogrammet?   
Programvaren var intuitiv og lett å bruke. Jeg testet rommet i forkant, men fikk ikke hodetelefonene til å fungere. Det gikk heldigvis greit å lytte uten da jeg satt i et stille rom under opplæringen. Det var også litt problemer med hakkete bilde og lyd i starten av opplæringen (tross god internettforbindelse), men noen slike utfordringer må man regner med. Jeg likte veldig godt at det gikk an å skrive kommentarer og spørsmål i chatten underveis i opplæringen, og at en av kursholderne forsøkte å svare fortløpende parallelt med forelesningen som pågikk. På den måten kunne man oppklare hvis man gikk glipp av noe, og føle at det var rom for litt dialog likevel. Jeg har også utvekslet flere e-poster med prosjektgruppen i etterkant når jeg har hatt spørsmål om opplegget eller behov for å drøfte mulige tilpasninger til min elev. Jeg kunne tenke meg å ha opptak av opplæringen tilgjengelig i etterkant for å kunne gå tilbake ved behov. Ellers er jeg veldig fornøyd med de to halvdags-seminarene og bruker gjerne denne programvaren igjen!

1 kommentar:

DSL+ - webinar

Mest lest