Teknologi gir nye muligheter for gjennomføring av intervensjonsprosjekter

Omnijoin - digitalt møterom
DSL+ er en landsomfattende intervensjonsstudie. I prosjektet har det vært viktig at alle lærerne som utøver den daglige intervensjonsøkten sitter inne med lik kunnskap om undervisningsopplegget, materiellet, organiseringen og gjennomføringen. Avstandene mellom deltakerskolene er store. I planleggingen av læreropplæringen ble det derfor drøftet hvordan vi kunne gjennomføre opplæringen innenfor prosjektets tidsperspektiv, budsjettrammer, og ikke minst hvordan vi kunne legge best mulig til rette for at det skulle være organisatorisk mulig for lærerne og deres skoler å ta del. Ved å reise på kurs må man beregne reisetid og evt. overnatting og sette inn vikar for den/de som er borte. I tillegg går det administrasjonstid med til bestilling av reise, innsending av reiseregninger og refusjon av utlegg.


I drøftingsprosessen var det likevel ingen tvil om at det ville vært hensiktsmessig og møtes ansikt til ansikt i oppstarten av et års-langt samarbeid. Dette ville gitt en unik mulighet til å etablere kontakt og skape dialog med skolene. Samtidig var det jo lagt opp til treffpunkter face to face i løpet av perioden de tre rundene når elevene skulle testes av en representant fra prosjektet, deriblant før prosjektstart. I tillegg ville skolene også bli oppringt fra oss underveis samt ha muligheter for dialog med prosjektteamet gjennom perioden via mail og telefon. Landsdekkende intervensjonsstudier i skole eller barnehage er generelt kostbare med tanke på opplæring av pedagoger eller andre som utfører intervensjonsarbeidet. Å samles på kurs med alle utgiftene som ble nevnt over gjør et stort innhogg i et forskningsbudsjett.  Personlig oppmøte på kurs ville i tillegg være mer organisatorisk krevende for skolene, noe som potensielt kunne ha medført større fravær fra opplæringen.  E-læring ble derfor vurdert som et mulig redskap for felleskommunikasjon/-samarbeid med skoler rundt om i vårt langstrakte land. Til slutt ble praktiske og budsjettmessige hensyn utslagsgivende og vi valgte en e-lærings form på lærerkursene våre.


Vi var i utgangspunktet litt usikre på hvordan lærerne ville reagere på at opplæringen skulle foregå over nett, og lurte på om dette kunne medføre risiko for å miste deltakere hvor foresatte hadde levert samtykke. Slik ble det imidlertid ikke! Lærere er tøffe – og villige til å delta uansett om det for noen kanskje virket litt skremmende til å begynne med. Lærerne fikk i forkant av opplæringen skriftlig informasjon om hvordan innloggingen fungerte og noen tidspunkter tilgjengelig der de fritt kunne logge seg inn i nettrommet for å prøve. I rommet satt det da en representant fra prosjektet som kunne gi veiledning i hvordan systemet fungerte.


Lærernes digitale kompetanse og erfaringer gjenspeiler trolig den digitale kompetanse i samfunnet for øvrig. Noen hadde gjennomført nettbaserte studier tidligere og var svært godt vant med ulike e-læringsformer, mens andre hadde lite erfaring. De fleste lærerne gjennomførte prøveinnloggingen selv mens noen få søkte hjelp enten fra lokal IT ved egen skole, fra oss over telefon eller fra teknisk support ved HSN (som administrerte den nettbaserte løsningen vi valgte). Avhengig av hvor mange lærere som var involverte ved den enkelte skole var det noen som fulgte opplæringen alene, mens andre var samlet foran en storskjerm. Det ble gjort opptak av seminaret slik at enkelte lærere som av gyldige grunner var forhindret i å kunne delta fikk se opplæringen i etterkant.


For at selve kurset/seminaret skulle være så effektivt som mulig var det viktig for oss å ha god og effektiv support rundt opplæringssituasjonen for å unngå å bruke deltakernes tid på enkeltskolers tekniske utfordringer. Av den grunn ble nettopplæringen gjennomført fra Notodden (Høgskolen i Sør-Øst Norge/HSN). HSN var tidlig ute med e-læring og er pr i dag en av de fremste på e-læring i Norge. De har hatt en spesiell satsning på e-læring gjennom f.eks. en rekke nettbaserte studier, e-læringsprosjektet e@HiT, digital eksamen, investeringer i infrastruktur og utstyr, kompetansebygging i personalet og erfaringsdeling i organisasjonen. De har dessuten utviklet en unik støttetjeneste for de som jobber med e-læring; Sluttrapport_E-Læring og E-Campus

Erfaringer fra en lærer
Foto: Jeanette Rasmussen Andersen
Vi har sendt et spørreskjema med åpne spørsmål til en av lærerne som tok del i DSL+-opplæringen denne høsten om hennes erfaringer med opplegget. Jeanette Rasmussen Andersen jobber som spesialpedagog ved Veavågen skole i Karmøy kommune hvor førsteklasse deltar i DSL+-prosjektet. Hun har tidligere gjennomført nettbaserte studier og forteller at hun så positivt på en slik organiseringsform da hun ellers ville hatt lang reisevei med de utgiftene det medfører for skolen. Under følger en sammenfatning av hennes synspunkter på nettundervisningen.


- Samsvarte opplæringen med de forventningene du hadde i forkant?
Jeg var spent på hvordan det ville bli å sitte så lenge framfor skjermen, men tiden fløy! Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente med tanke på innholdet i opplæringen, men opplevde å få god oversikt over hvordan DSL+-øktene skulle gjennomføres og hvorfor. Jeg sitter igjen med et godt læringsutbytte selv om jeg satt alene og ikke hadde noen å diskutere med. En ulempe med nettundervisning er jo nettopp at det ikke gir noe særlig rom for dialog og diskusjon mellom deltakerne. Men så blir det lettere for kursholderne å holde tiden og ikke havne på et sidespor!


- Hvordan opplevde du brukervennligheten i e-læringsprogrammet?   
Programvaren var intuitiv og lett å bruke. Jeg testet rommet i forkant, men fikk ikke hodetelefonene til å fungere. Det gikk heldigvis greit å lytte uten da jeg satt i et stille rom under opplæringen. Det var også litt problemer med hakkete bilde og lyd i starten av opplæringen (tross god internettforbindelse), men noen slike utfordringer må man regner med. Jeg likte veldig godt at det gikk an å skrive kommentarer og spørsmål i chatten underveis i opplæringen, og at en av kursholderne forsøkte å svare fortløpende parallelt med forelesningen som pågikk. På den måten kunne man oppklare hvis man gikk glipp av noe, og føle at det var rom for litt dialog likevel. Jeg har også utvekslet flere e-poster med prosjektgruppen i etterkant når jeg har hatt spørsmål om opplegget eller behov for å drøfte mulige tilpasninger til min elev. Jeg kunne tenke meg å ha opptak av opplæringen tilgjengelig i etterkant for å kunne gå tilbake ved behov. Ellers er jeg veldig fornøyd med de to halvdags-seminarene og bruker gjerne denne programvaren igjen!

A successful research visit to Nashville

 Chris and Kari-Anne on sightseeing Saturday afternoon 
(The Nash Trash Bus tour)

During the conference on communication in children with Down syndrome that we arranged in Oslo this autumn I was happy to learn that Chris Lemons (http://peabody.vanderbilt.edu/bio/christopher-lemons) and I shared a great deal of communality in our research interests. We discussed additional ways for us to collaborate and as a result I have had the chance to spend some days in Nashville visiting Peabody College of Vanderbilt University. Vanderbilt University is ranked as the best special education doctoral training program in the US and has a team of excellent senior researchers within special education including Ann Kaiser, Lynn Fuchs and Douglas Fuchs, all of whom I was honored to meet. I was asked to give a talk about my research, and I also got the chance to meet with highly skilled master and PhD students.


During my stay, plans for several years of future work were made. We had nice discussions and planned for collaborative grant application(s) and future research visits. Our first small collaborative pilot study related to vocabulary intervention in children with Down syndrome is planned to start in the spring 2018 and will challenge me to learn more about single case experiments which I never have conducted before. I am eager to learn more about single case since it will be a useful tool to evaluate designs before scaling up a large scale RCT study.

Chris has been the very best host and I think my stay also gave me a fabulous opportunity to get some more known with his nice colleagues, how academia work in the US, the Nashville’s culture and his own family and home. I am so grateful for an amazing stay!

The new plans made up in Nashville means that it may also be possible to participate in an intervention study for six year olds with Down syndrome next year.  We will recruit a smaller group of participants compared to our ongoing project; some parents have already contacted us regarding participation next year so they will be placed on a waiting list and will be contacted when the recruitment process of the study starts. Further information about this study will be made available next spring. Please follow our updates about new recruitment on our blog.

    



 

Communication in Indivisuals with Down syndrome - slides from the conference 31st of august - 1st of september


Many of the participants at the conference on Communication in individuals With Down syndrome have been interessted in accessing the slides from the presentations given. We have therefor created a folder with presentations that we would like to share with you. A few of the presentations are not shared here, as they contain unpublished data. 

Follow this link to Access the slides from the conference: Slides from the conference

Livet etter DSL+ - Hva nå?

Vi har mottatt flere henvendelser fra lærere som var med i DSL+-prosjektet i fjor som har begynt å kjenne på tomrommet etter DSL+. "Har dere noe mer?" sier en lærer, "Vi kjenner på et vakuum" skriver en annen. 


Disse tilbakemeldingene kan tas til inntekt for at lærerne var fornøyde med prosjektet og opplevde det som en nyttig i språkstimuleringsarbeidet. For oss som er i prosjektteamet er det på mange måter godt å få slike tilbakemeldinger, og vi er stolte over å ha utviklet noe som deltakerene våre har tatt til seg og opplevd som et positivt både for elevene og for seg selv. Samtidig må vi  kjenner vi på et ansvar for å bidra til at elevenes opplæringsbehov blir ivaretatt videre. Perioden etter at intervensjonen er avsluttet er viktig for hvorvidt fremgangen fortsetter og ikke minst i forhold til om kunnskapen blir generalisert og  anvendt ytterligere.


Siden DSL+ er et digitalt intervensjonsprogram er utviklingskostnadene relativt store sammenlignet med hva det koster å utvikle annet læringsmateriale. Likevel er mulighetene som det digitale gir oss en av aspektene som gjør intervensjonen unik. På det nåværende tidspunkt har vi dessverre ikke forskningsmidler til å videreutvikle og utvide intervensjonen, men vi har planer om å søke ytterligere midler sammen med andre utdanningsinstitusjoner i både Europa og USA. Da det er hard konkurranse om slike midler må vi regne med å måtte søke flere ganger før vi får tilslag. I tillegg tar  søknadsprosessene ofte lang tid. Dette betyr at et eventuelt tilslag på prosjektmidler sannsynligvis ikke vil komme årets 2. klassinger til gode.


For å støtte deltakerskolene våre i sitt videre arbeid ønsker vi imidlertid å tilby en webinarrekke med oppstart i mars 2018. I disse webinarene vil vi presentere grunnleggende elementer fra DSL+ - intervensjonen og hvordan disse kan benyttes i den videre organiseringen av undervisningstilbudet.

Temaene vil blant annet være:

  • Generalisering av vokabularkunnskap
  • Hvordan legge til rette for aktiv deltakelse i fellesaktiviteter?
  • Hvorfor og hvordan trene grammatikk?
  • Digitale læringsressurser - lærerens rolle


Vi ser frem til å ta fatt på dette spennende arbeidet og håper det kan komme til nytte

Hilsen oss i DSL+!

Prioriteres språkstimulering i opplæringstilbudet til 3. klasseelever med Down syndrom?

I siste utgave av Logopeden (17/3) kan dere nå lese nyeste publiserte artikkel fra DSL+-gruppen!

Sammendrag: Språklige ferdigheter virker inn på mulighetene til sosial samhandling, selvbestemmelse og aktiv deltakelse i lek- og læringssituasjoner. Barn med Down syndrom er i risiko for utvikling av språkvansker og har derfor behov for tilpassede og systematiske språkstimuleringstiltak. Vi vil i denne artikkelen se nærmere på hvilke prioriteriger som gjøres knyttet til språkstimuleringstiltak for barn med Down syndrom. 


Les artikkelen her: PRIORITERES SPRÅKSTIMULERING I OPPLÆRINGSTILBUDET TIL 3. KLASSE-ELEVER MED DOWN SYNDROM?



Artikkel om vokabularstimuleringstiltak for barn med Down syndrom publisert i Norsk tidsskrift for logopedi (1/17)

I Norsk tidsskrift for logpedi kan dere nå lese om vokabularstimuleringstiltak for barn med Down syndrom. Artikkelen er skrevet av prosjektgruppen i DSL+ og gir en kort gjennomgang av vokabularutviklingen til barn med Down syndrom og hvorfor vokabularstimulering er spesielt viktig for dem. Sentrale faktorer som kan påvirke vokabularutviklingen beskrives og det gis en oversikt over relevante forskningsbaserte tiltak.

Les artikkelen her:

VOKABULAR­ STIMULERINGSTILTAK FOR BARN MED DOWN SYNDROM: HVA SIER FORSKNINGEN?

Down syndrome Research Forum, 2017

I have just returned from the Down syndrome research forum, with Dr Silvana Mengoni hosting this year’s forum at the University of Hertfordshire. It always feels like a treat to attend a conference dedicated to Down syndrome, as I find myself interested in every talk. The forum gets together a room full of people who all share expertise relating to individuals with Down syndrome, but with vastly different experiences, and this allows for great discussions and sharing of different perspectives. My favourite talks tend to be those given by parents because their experience is so rich, and I have left the conference feeling very inspired by their stories.

This year I presented the findings of a systematic literature review on motivation in children with Down syndrome, carried out with colleagues in the DSL plus project. While motivation is not my usual research topic, it is clear that motivation (i.e., the driving force behind our actions) is a key factor to consider in all aspects of a child’s learning, and therefore applies to the development of interventions, be it for language, memory or any other ability. I was really pleased to have the opportunity to chat with Prof David Messer at the forum as he published the book ‘Mastery motivation in early childhood’, and I am currently quite engrossed in this book!

Some of the main topics covered in the forum this year were:

1. Articulation and the importance of picking up on poor intelligibility in our language measures, as well as how to address these problems. For example, rhythm/song appears to provide a useful support. It was highlighted that intelligibility tends to be a regular concern for parents in terms of their child’s language.

2. Understanding of mathematics. This was highlighted as an area of difficulty for individuals with Down syndrome. But studies highlight that there is hope for improving number skills in chidlren With Down syndrome. For example, Anne Gullick, a teacher, Down syndrome advisor and mother to a little boy with Down syndrome highlighted the ability of children with Down syndrome to develop number sense. A theme highlighted in this and other talks, and also highlighted in our motivation findings was the importance of autonomy and giving the child time to work out the answers. Another message was the importance of framing the question in a way that makes sense to the child, for example, Anne showed a video of a teaching session with her little boy, he initially confused division with adding together. By using real sweets and explaining how these need to be split between four friends, the division problem was successfully solved, with patience and the room for autonomy also appearing to play an important role. There were many other interesting talks about mathematics, and this appears to be becoming a much hotter topic than previous years!

3. A number of presentations were about having the voice of the child/individuals with Down syndrome be heard, and highlighting the value of this for research and practice as well as for the individuals themselves. Clare Carroll, Niamh Parker, Eileen O’Donnell and Tracy Beirne from the National University of Ireland, Galway, reported a study involving adults with Down syndrome in training catering staff in communication awareness. This led to catering staff feeling more comfortable in the way that they communicated with customers with communication difficulties, including those with Down syndrome. Additionally, the individuals with Down syndrome involved in carrying out the training reported how valuable the experience was to them.

While the above highlight some of the key themes there were also various other interesting talks, such as the recording of health and needs of children with Down syndrome. As well as various language training approaches with positive outcomes. There was fruitful discussion about finding the balance between highly systematic, controlled approaches and the importance of this for interpretation of results and publication vs. a degree of flexibility and individualization in the approaches being used.

I have come away from the forum with lots of exciting ideas, and had a really enjoyable time!

Liz

Thanks to all participants in todays conference

 
 
On behalf of the Department of special needs education, The national library, Norwegian network for Down syndrome and Norwegian network for research on Down syndrome I have the two last days had the pleasure to welcome about 100 researchers, parents and practitioners from America, across Europe and from the south to the north of Norway to the conference “Communication in individuals with Down syndrome – which future does the research predict?” In addition 108 computers clicked in on the streaming day 1 and 122 on day 2 which means that at least a mean of 215 people possibly take part each day.

It is the first time in the history that an international research conference within this area has been hosted in Norway. The time of this conference was not chosen randomly. Here in Norway we have had a huge debate about Down syndrome over the recent years. First, the birth rate has decreased and the number of abortions has increased remarkably. Second, the minister of health approved the use of the blood test NIPT (Non-Invasive Prenatal Testing) and third a new PhD student in philosophy named Aksel Braanen Sterri published a disputed media article claiming that people with Down syndrome will never be able to live full worthy lives. The article was published without justification and research evidence.

Lack of evidence may also be a challenge in the field of language and communication, which is one of the cardinal areas of difficulty for individuals with Down syndrome. There are several challenges related to existing research on Down syndrome; few studies, especially few RCT studies have been conducted, there are often challenges related to comparison groups or the absence of a comparison group. Sample sizes are often small, and age spread samples are common. Further there are large variations in skills and development in this clinical group - the within group variation is even larger than the within group variation in typically developing children.

Of course not all studies suffer from such limitations mentioned above but the aspects mentioned are common challenges in the research field. And it is timely to wonder why we are not making greater steps to address quality in the field. There may not be one main explanation for this but rather a set of different aspects may have influenced the situation.  In the educational Program from  the Research Council of Norway there have been few projects on Down syndrome. Without looking into the firmer applications it is easy to suggest that this has to be on the research council and their prioritizations. However, this year I have been on the panel in the Swedish research council and there have hardly been any applications related to Down syndrome at all. The prevalence of the syndrome may explain some of the absence; since the prevalence is low the studies are often expensive to run so the economy may be another related explanation. Also, the prestige related to doing research within this field is lower since the relatively low prevalence makes the publications less likely to be cited and thereby strengthen the researcher’s track record. However, over the last decades there has been a remarkable change in the field. The number of intervention studies has increased and as Silje Hokstad talked about in her speech the implementation quality in these studies has also been given more attention.

Still there are challenges in the field, there are researchers that are genuinely passionate about this population and that also conduct high quality research.  In addition several resourceful parents and practitioners exist. The 90 minutes from practice session today gives good examples of that. Still parents and practitioners usually have no research results to report, knowledge development relies on an interaction between researchers, practitioners and parents (and child) and therefore to value each other is important for real knowledge development.

This conference aimed to present research related to communication and language development / difficulties in individuals with Down syndrome; one section was devoted to reading development and reading instruction, as well as dialogic reading and the quality of pictures in the picture books. Another focused vocabulary and grammar as well as communication and language intervention. Finally, also results from treatment of motor speech disorders were presented. The ppt from both the section of research and practice will be published on our blog shortly 

The conference also served as an arena where an international small research community including parents and practitioners were updated on the latest research and discussed the studies presented, both related to content and methodology. Contacts across borders were linked to ensure a stronger international research community within this field in the future.

I am grateful to all speakers, participants and live streamers, NNDS, and to the DSL+-team for their positive contributions and for making this conference successful. A great thank to the National Library for hosting the conference, for coffee, tea and a lovely lunch, as well as for technical support and live streaming the talks. Especially thanks to Johanne Ostad who led us through the program. Many thanks also to the municipality of Oslo that hosted the lovely conference reception and finally, I want to thank the research council of Norway for granting the conference.

Many thanks for making these two fantastic days!


Conference on Communication in Individuals with Down Syndrome

The University of Oslo (the DSL+ project), in cooperation with Norwegian network for Down syndrome, the Norwegian Research Forum on Down syndrome and The National Library of Norway, invites you to an international conference on Down-syndrome and communication. The conference will be held at The National Library of Norway 31.08.17 and 01.09.17.


Illustration: Colourbox








Program

AUGUST 31st


Time
Talk
09.00
Registration
10.00 – 10.30
Welcome
10.30 – 11.30
Charles Hulme: Interventions to improve reading and language skills in children with Down Syndrome
11.30 – 12.00
Silje Hokstad: Findings from a systematic review of language interventions for children with Down syndrome
12.00 – 13.00
LUNCH (registered participants only)
13.00 – 13.30
Christopher J. Lemons: Literacy Instruction for Children with Down Syndrome
13.30 – 14.00
Kari-Anne Næss & Liz Smith: Vocabulary, Phonological Awareness, and Letter Knowledge Promote Reading in Children with Down Syndrome
14.00 – 14.30
Liv Inger Engevik, Kari-Anne B. Næss, & Bente Hagtvet: Cognitive Stimulation of Pupils With Down Syndrome: A Study of Inferential Talk During Book-Sharing
14.30 – 15.00
BREAK with picture book exhibition
15.00 – 15.30
Ingrid Holmboe Høibo: Quality in newer wordless picture books
15.30 – 16.00
Sara E Wood, Jennifer Wishart, Claire Timmins, William J. Hardcastle, & Joanne Cleland: The use of electropalatography (EPG) in the treatment of motor speech disorders in children with Down’s syndrome: A randomized controlled trial.
16.00
Conclusion
18.00
Reception Oslo City Hall (registered participants only)



SEPTEMBER 1st


Time
Talk
09.15 – 10.15
Ann Kaiser: Toward a Phenotypic Specific Early Communication Interventions for Children with Down Syndrome
10.15 – 10.30
BREAK
10.30 – 11.00
Liz Smith, Silje Hokstad, & Kari-Anne Næss: A systematic review of language interventions for children with Down syndrome: what are the most effective approaches?
11.00 – 11.30
Bernadette Witecy: Language comprehension in children, adolescents and adults with Down syndrome
11.30 – 12.00
Field of practise in 90 min
Line Avers: When working on speech - can we be more concrete?
Nina Skauge: New booklets make the difficult a little easier          
12.00 – 13.00
LUNCH (registered participants only)
13.00 – 14.00
Field of practise in 90 minutes, cont.
Karianne Hjørnevik Nes: Inclusive education in fifth grade public school with language as a basic skill
Britt-Hege Wærnes: Reading and learning intervention for children with Down syndrome from kindergarten to first grade.
Henrik Wærnes: Systematic speech intervention with the Karlstadmodel stimulation plate- a practice story
Karen Knudsen Synnes: Why sign-language is a key to communication and participation to people with Down Syndrome
Ellen Romstad: From reading and writing to communicating – in and outside the classroom
14.00 – 14.30
BREAK with picture book exhibition
14.30 – 15.00
Kari-Anne Næss, Egil Nygaard, Johanne Ostad, & Sol Lyster: Vocabulary in children with Down syndrome
15.00 – 15.30
Anne-Stine Dolva, Marit Kollstad, & Jo Kleiven: Language and communication characteristics - teens as informants in research
15.30 – 16.00
Conclusion and the future in Down syndrome research

DSL+ - webinar

Mest lest